RESULTATER TREDJE KVARTAL OG PER TREDJE KVARTAL 2020

Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på MNOK 4.773 i tredje kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 5.102 i samme periode i 2019. Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 370 i tredje kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 501 i tredje kvartal 2019. Den viktigste årsaken til lavere inntjening er at segmentet Hvitfisk, som følge av Covid-19, har erfart et vanskelig hvitfiskmarked, og en annen fangstsammensetning enn samme kvartal i fjor.

Per tredje kvartal 2020 rapporterer konsernet en omsetning på MNOK 14.790, sammenlignet med MNOK 15.188 i tilsvarende periode i fjor. Driftsresultatet før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler per tredje kvartal 2020 var MNOK 1.508, sammenlignet med MNOK 1.965 i samme periode i fjor. Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler per tredje kvartal 2020 var MNOK 1.397 sammenlignet med MNOK 1.966 i samme periode i fjor.


SEGMENT VILLFANGST

Det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Som beskrevet i rapporten etter andre kvartal har restriksjoner, som følge av Covid 19, påvirket etterspørselen etter hvitfiskarter svært negativt og gitt en utfordrende markedssituasjon for reker. Det har vært tegn til bedring i markedet i tredje kvartal 2020, men likefult har dette vært et krevende kvartal med fallende priser og lavere fangstrater sammenlignet med tredje kvartal i 2019.

Totalt fangstvolum i tredje kvartal var 11 083 tonn mot 13 152 tonn i samme periode i fjor. Av hovedarter var fangstvolumet i tredje kvartal, 1 743 tonn torsk, 2 638 tonn sei, 4 218 tonn reke og 164 tonn hyse. Tilsvarende tall i fjor var 3 411 tonn torsk, 4 469 tonn sei, 2 814 tonn reke og 615 tonn hyse. Sammenlignet med tredje kvartal 2019 er prisene for torsk, hyse og sei redusert med henholdsvis 9 %, 32 % og 8 %. Også øvrige fiskeslag har hatt en nedgang, sammenligner vi prisene i tredje kvartal 2020 med pristoppen som inntraff i første kvartal, altså dels før Covid-19, er torsk og seiprisene i tredje kvartal ned 22% og hyseprisen ned 42%.

LNWS’ primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, fem av anleggene er leid av Lerøy Havfisk. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i lang tid vært svært krevende. Alt annet like bør lavere råstoffpriser være positivt for landindustrien, men ringvirkningene av Covid-19 har vært negative både for produksjonssiden og markedssiden. Etterspørselen i markedene for ferske og konvensjonelle produkter ble vesentlig negativt påvirket gjennom kvartalet.

I sum bidro segmentet med en EBIT på MNOK -50 i tredje kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 40 i samme periode i fjor. Fangstmønsteret vil alltid kunne påvirke tidspunkt for inntektsrealisering. Per tredje kvartal 2020 har segmentet bidratt med en EBIT på MNOK 215, sammenlignet med MNOK 252 i samme periode i fjor.


SEGMENT HAVBRUK

Segment Havbruk oppnådde et driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på MNOK 308 i tredje kvartal 2020 sammenlignet med MNOK 362 i samme periode i 2019. I perioden har Havbruk slaktet 44 tusen tonn sammenlignet med 46 tusen tonn i tredje kvartal 2019.

I tredje kvartal 2020 leverer Lerøy Aurora en EBIT/kg på NOK 13,1, Lerøy Midt på NOK 11,2 og Lerøy Sjøtroll på NOK -3,2/kg. I sum er EBIT/kg i segmentet ned fra NOK 7,9 i tredje kvartal 2019 til NOK 7,0 i tredje kvartal 2020. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er kostnad per kilo redusert, men reduksjon i prisoppnåelse i perioden er noe større.


SEGMENT VAP, SALG OG DISTRIBUSJON (VAPS&D)

Lerøy Seafood Group skal, gjennom sin helintegrerte og effektive verdikjede på laks, ørret, hvitfisk og skalldyr kunne tilby produkter som er best mulig tilpasset konsumentenes preferanser. Nærhet til sentrale markeder og kunnskap om kundens behov er derfor avgjørende for at konsernet skal kunne utvikle etterspørselen etter konsernets hovedprodukter. Fra Norge distribuerer Lerøy over 70 forskjellige fiskearter til over 80 ulike markeder i løpet av et kalenderår. I tillegg til dette bearbeides og distribueres en rekke markedsspesifikke sjømatprodukter i sine respektive lokalmarkeder der Lerøy har virksomhet. Lerøy Seafood Group sin verdikjede skal videreutvikles med mål om å tilfredsstille og øke konsumentenes totale etterspørsel etter sjømat.

I tredje kvartal hadde segmentet en omsetning som var 4 % lavere enn i samme periode i fjor. Konsernet har siste år satt i verk betydelige forbedringsinitiativ i flere av enhetene i segmentet, herunder tilrettelagt for bedre samhandling gjennom konsernets verdikjede. Dette begynner å gi resultater, driftsresultatet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i tredje kvartal 2020 er MNOK 131 som er en økning fra MNOK 109 i samme kvartal i fjor. 


MARKEDSFORHOLD OG UTSIKTENE FREMOVER

Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2020, betydelig påvirket av ringvirkninger av pandemien Covid-19. I løpet av tredje kvartal ble situasjonen bedret, herunder som følge av at restriksjoner i sluttmarkeder gradvis ble fjernet og kostnader forbundet med logistikk fra Norge redusert, men usikkerheten er igjen økt ved inngangen til fjerde kvartal 2020. Ringvirkningene fra Covid-19 har påvirket, og vil fortsatt påvirke dynamikken negativt i 2020. Det er ikke mulig for ledelsen og styret å mene noe presist om hverken varigheten av eller følgene av pandemien.

Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Slaktevolumet fra landbasert produsert laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene. Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling, investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer.

Evne til omstilling og endring gjelder også i global lakseproduksjon. Lerøy utvikler eksisterende virksomhet gjennom investeringer i kunnskap og anlegg for å sikre konkurransekraft. Uavhengig av forannevnte søker konsernet kunnskap og kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

Lerøy har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. I Lerøy Sjøtroll er Kjærelva ferdigstilt med en årlig biomasse produksjon på om lag 4,000 tonn. I fjerde kvartal ferdigstiller Lerøy Aurora siste byggetrinn i en utbygging som vil gi en økt biomasseproduksjon på om lag 4,500 tonn. Lerøy Midt har startet påbygging av Belsvik-anlegget, denne utbyggingen skal være ferdigstilt neste år og vil gi om lag 5,000 tonn biomasse produksjon. Konsernets investeringer i forbedret smoltproduksjon, og postsmolt-produksjon,  har vært betydelige investeringer og vil, sammen med en rekke andre tiltak, underbygge konsernets ambisjon om  vekst i produksjonen og dermed vesentlig bedre lisensutnyttelse.

Konsernet har nå en vesentlig bedre smoltkvalitet enn for bare få år siden. Snittstørrelsen på utsatt laksesmolt i Lerøy Aurora og Lerøy Sjøtroll viser allerede inneværende år en fin utvikling, snittet går mot 300 gram, det er styrets og ledelsens forventning at de allerede ferdigstilte investeringer, sammen med de pågående, vil gi en vesentlig vekst i produksjonen av matfisk i årene som kommer.

Konsernet har gjennom det siste året hatt en forventning om at slaktevolumet inneværende år, inkludert tilknyttede selskap, blir mellom 183.000-188.000 tonn laks og ørret. Det planlegges  nå med at konsernet sitt slaktevolum vil være i nedre del av dette området, men med en noe høyere stående biomasse ved utgangen av 2020, enn det som opprinnelig var planlagt. For kommende år, år 2021, forventer vi, i dag, at konsernet vil oppnå et slaktevolum, inkludert tilknyttede selskap,  mellom 205.000-210.000 tonn. Slaktevolumet vil naturlig nok påvirkes av flere forhold, herunder både biologiske prestasjoner og markedsmessige vurderinger. Investeringene som er gjennomført og pågår vil gi ytterligere vekst i årene som kommer.

Det er konsernets klare ambisjon at denne veksten, sammen med øvrige forbedringstiltak, vil redusere konsernets uttakskostnad for laks i 2021 og fremover.

Innen Hvitfisk har konsernet senere år gjort betydelige investeringer. I flåteleddet ble det levert et fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy, Kongsfjord, tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord er også ytterligere bedring av kvaliteten på fisken satt som viktig designkriterie. Konsumentenes forventning og krav til kvalitet er stadig økende, høy kvalitet og konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes gunst.

Hvitfisk industrien, herunder også landindustrien, er betydelig negativt påvirket av etterspørselseffekter av Covid-19 i 2020. Det er, naturlig nok, ikke mulig for konsernet å vite varigheten av restriksjonene , men Lerøy sin langsiktige plan er ikke endret. Arbeidet og investeringene for å gjøre fabrikkene mindre sesongavhengig fortsetter, sammen med strukturert og nitidig forbedringsarbeid i hver enhet, mener vi gradvis vil gi resultater. 

ICES (det internasjonale havforskningsrådet) avgå i juni sine kvoteråd for totalkvoten av torsk, hyse og sei i 2021. Kvoterådene innebærer en økning for torsk med 20 prosent og en økning for hyse med 8%. Seikvotene nord for 62 grader anbefales økt med om lag 15% og i det å øke kvoten med om lag 15 % og i Nordsjøen en reduksjon på om lag 25%. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsatte kvotene av torsk, hyse og sei i nord i tråd med anbefalingene i et møte den 16. oktober. Endelig kvotefastsettelse gjøres av norske myndigheter i løpet av høsten, det må forventes at kvoteøkningen på torsk for Lerøy Havfisk vil være noe lavere enn økningen i totalkvoten, dette som følge av forannevnte endringer i delingsforholdet mellom hav og kyst i kjølvannet av Kvotemeldingen.

Lerøy arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i, blant annet, nytt industrianlegg i Lerøy Midt og nye fabrikker i Spania og Nederland, som nå er innkjørt, vil bidra positivt i årene som kommer. Ledelsen og styret mener at Lerøy har et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst og utvikling av konsernets aktiviteter.

Konsernets produkter er sunne, gode og produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig. Ledelsen og styret forventer fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Ledelsen og styret har ikke kompetanse til å vurdere hvor langvarig Covid-19 situasjonen vil være, men mener det er grunn til å anta at etterspørselen på sikt vil komme tilbake til historiske nivå og vokse videre derfra. Styret presiserer at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling er vesentlig større enn normalt, men forventningen, per i dag, er at inntjeningen i fjerde kvartal blir vesentlig bedre enn i tredje kvartal. Styret understreker at resultatet også i 2021 vil påvirkes av pandemiens utvikling, og den innvirkning den vil ha på etterspørselen etter sjømat, men styrets beste vurdering, per i dag, er at Lerøy er godt posisjonert for et betydelig løft i lønnsomheten i år 2021 sammenlignet med inneværende år.

Styret og konsernledelsen vil rette en stor takk til alle konsernets ansatte for deres store innsats så langt gjennom Covid-19 pandemien.

Eventuelle spørsmål eller kommentarer kan rettes til konsernleder Henning Beltestad eller konserndirektør økonomi og finans Sjur S. Malm.

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12

Vedlegg